De små, verdifulle øyeblikkene

Det var en tidlig vårdag i fjor. En lørdag. Regnet lå i lufta, men det var sol bak skyene – et hint om finere vær, lysere tider.

Etter en veldig kald og våt vinter, var det godt å se at vårsola var på vei frem igjen. Jeg fant veien inn i et fotostudio. Allerede der jeg kom inn gjennom ytterdøra, hørte jeg de velkjente klikkelydene fra et travelt kamera. Jeg hørte latter. Latter fra voksne, latter fra barn.

Jeg rundet et hjørne, og befant med plutselig i et lyst rom, sammen med en smilende familie og en like smilende fotograf. – Og så sitter du på fanget hans.Se så flotte dere er! smiler fotografen. Mor og far ler litt, men gjør som de får beskjed om.

Litt utenfor står de tre barna og ser på. Jeg skulle egentlig snakke litt med dem, men jeg kjente at det var bedre at jeg var ”flue på veggen”. At jeg heller satt der i et hjørne og gjorde meg litt usynlig. For det var en så flott stemning i dette rommet.

Denne familien hadde vunnet konkurransen fra februar 2014 om gratis familiefotografering. Det var mange som hadde deltatt, man skulle sende inn en begrunnelse for hvorfor man fortjente denne fotograferingen. Det hadde vært mange sterke historier å velge mellom. Så var det altså denne familien som gikk av med seieren.

– Alle sammen nå. Kan dere ligge oppå hverandre? Det blir ikke for tungt vel, pappa? ler fotografen, der familien stables i høyden. Yngstejenta får være prinsesse på toppen, og storkoser seg med det. Denne familien har ikke bare vunnet i fotokonkurransen. Det er en seier at de kan være samlet på denne måten i dag. Etter mamma Turids kamp mot kreften. Over flere år. Det har vært en vanskelig tid for dem alle. Det har vært som en lang mørk vinter. Men nå er våren på vei, for alvor.

Mamma har vunnet. Hele familien har vunnet. Du kan se det på smilene, høre det på latteren. Merke det på stemningen i rommet. Og det er dette fotografen fester til lerrettet. Det er gått et helt år siden jeg var flue på veggen og hørte yngstejentas trillende latter hver gang en bamse ramlet ned fra fotografens hode, et helt år siden jeg så en smilende familie full av kjærlighet bli foreviget. Jeg har tenkt på den dagen mange ganger. Jeg har tenkt på hvor heldig jeg var som fikk møte noen som har vunnet kampen mot sykdommen sin. Jeg har tenkt på hvor fantastisk det er at man etter en vanskelig tid, kan komme sterkere og mer sammensveiset ut av det. Og jeg har tenkt på hvor nydelig det er at dette kan foreviges, slik at varmen og gleden og kjærligheten både kan ses tilbake på og vises frem for andre, om og om igjen. Takk for titten.

-Sigrun T Arnesdotter

Skrevet: 15. mai 2015

 

Ting har endret seg litt siden disse bildene ble tatt, og denne teksten ble skrevet. Turid har dessverre fått et tilbakefall, og holder nå på med behandlinger.
Hun er en sterk kvinne som er fast bestemt på å kjempe videre og overvinne kampen en gang for alle <3

 

2015 05 15 0002(pp w768 h308) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0003(pp w768 h960) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0004(pp w768 h613) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0005(pp w768 h613) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0006(pp w768 h768) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0008(pp w768 h613) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0007(pp w768 h309) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0009(pp w768 h615) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0010(pp w768 h376) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0011(pp w768 h613) - De små, verdifulle øyeblikkene2015 05 15 0012(pp w768 h960) - De små, verdifulle øyeblikkene

 

Takk til tekstforfatteren Sigrun som ville være med og skrive denne fine artikkelen, og selvfølgelig takk til familien som stilte opp på fotografering!

 

– ART FOTO

no comments
Kommentarer

Your email is never published or shared. Required fields are marked *

*

BLOG

FOLLOW US

Menu